Et aktivt liv kan bidra til å forebygge demens

Ifølge FHI kan rundt halvparten av tilfeller av demens i Norge i teorien knyttes til risikofaktorer vi selv kan påvirke. Det betyr at valgene vi tar i hverdagen faktisk kan ha betydning for hjernens helse over tid.

Hva kan vi gjøre noe med?

Ifølge FHI er fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes samt sosial isolasjon faktorer som øker risikoen. Disse henger tett sammen med levevaner i hverdagen. Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til bedre fysisk helse, lavere blodtrykk og redusert risiko for livsstilssykdommer, samtidig som det kan gi økt overskudd og bedre psykisk helse. Sosial kontakt og fellesskap er også viktig, fordi det kan motvirke ensomhet og øke livskvaliteten. Selv små endringer i aktivitet, kosthold og sosial deltakelse kan derfor ha stor betydning over tid.

Trygge møteplasser gir sterkere helse

Forskning omtalt av både FHI og NRK peker også på betydningen av sosial tilhørighet. Ensomhet og isolasjon kan øke risikoen for kognitiv svikt og demens. Derfor betyr møteplasser noe — ikke bare for trivsel, men for helsa. Å ha et sted å gå til, noen å møte og en struktur i uka.

Forebygging starter lenge før symptomene

Demens utvikler seg ofte over mange år. Forebygging starter derfor i midtlivet — i vanene våre. Litt mer bevegelse. Litt mer sosial kontakt. Litt mer bevissthet rundt egen helse.
Vi kan ikke styre alt. Men vi kan gjøre noe.
Å styrke kroppen er også å styrke grunnlaget for en aktiv og selvstendig hverdag — både nå og senere i livet, også for mennesker som etter hvert kan komme til å leve med demens.