Et aktivt liv kan bidra til å forebygge demens
Ifølge FHI kan rundt halvparten av tilfeller av demens i Norge i teorien knyttes til risikofaktorer vi selv kan påvirke. Det betyr at valgene vi tar i hverdagen faktisk kan ha betydning for hjernens helse over tid.
Hva kan vi gjøre noe med?
I følge FHI er blant annet disse faktorene knyttet til økt risiko:
Fysisk inaktivitet
Høyt blodtrykk
Overvekt og diabetes
Sosial isolasjon
Mange av disse henger tett sammen med bevegelse, livsstil og fellesskap.
Hjernen trenger bevegelse
Når vi er i aktivitet, øker blodsirkulasjonen. Hjernen får mer oksygen, og kroppen regulerer blodtrykk og blodsukker bedre.
Regelmessig styrketrening bidrar til å bevare muskelmasse, stabilisere kroppen og støtte en sunn aldring. Det handler ikke om prestasjon, men om å holde kroppen i gang – jevnt og trygt.
For mange voksne kan terskelen til tradisjonelle treningssentre være høy. Da blir det ekstra viktig med miljøer der treningen er tilpasset nivå, foregår i rolige rammer og gir mestring fra første økt.
Trygge møteplasser gir sterkere helse
Forskning omtalt av både FHI og NRK peker også på betydningen av sosial tilhørighet. Ensomhet og isolasjon kan øke risikoen for kognitiv svikt og demens. Derfor betyr møteplasser noe — ikke bare for trivsel, men for helsa. Å ha et sted å gå til, noen å møte og en struktur i uka.
Forebygging starter lenge før symptomene
Demens utvikler seg ofte over mange år. Forebygging starter derfor i midtlivet — i vanene våre. Litt mer bevegelse. Litt mer sosial kontakt. Litt mer bevissthet rundt egen helse.
Vi kan ikke styre alt. Men vi kan gjøre noe.
Å styrke kroppen er også å styrke grunnlaget for en aktiv og selvstendig hverdag — både nå og senere i livet, også for mennesker som etter hvert kan komme til å leve med demens.
